Mer brikkeveving!

Som jeg skrev i et tidligere innlegg, fikk jeg fullstendig dilla på brikkeveving etter å ha vært på et 5-dagers kurs under Oslokurset på Steinerskolen i Oslo i august i år. Og når jeg får dilla på noe, blir jeg gjerne helt og fullt hekta...

Til bursdagen min fikk jeg ei herlig brikkevevingsbok med finske mønstre hos mine gode venninner Liv Elin og Kristine. Kristine er den dyktigste veveren jeg kjenner til, og de båndene hun vever er utrolig kompliserte, utrolig tidkrevende og ikke minst; utrolig vakre. Noen av hennes kreasjoner kan beskues på hennes blogg. 

Mitt første forsøk på å få til det enkleste mønsteret i boka ble ikke særlig vellykket, siden jeg kom til å træ brikkene speilvendt av hva som sto i boka.

 Som dere ser, er båndet i tillegg veldig ujevnt i kantene fordi jeg ikke var særlig konsekvent i strammingen, og ikke vevde tett nok. Men øvelse gjør vel mester.









På mitt neste forsøk var jeg veldig nøyaktig med træingen, men likevel ble ikke mønsteret dannet helt etter boka. Men plutselig skjer mirakelet: Det blir et mønster! Halleluja!

Det tar litt tid å knekke koden på brikkeveving, men du verden så tilfredsstillende det er når man først får det til! Fortsatt hekta? JA! More will follow, bare vent og se ;)

Nålebinding 2: Hybrid-hanskevotter

Disse hybrid-hanskevottene kan brukes både som hansker og votter, alt etter behov. Knappen på forsida gjør at hetta kan hektes fast, og vips, er de hansker! :)

 Iherdig bruk har gjort at de allerede er begynt å toves litt, noe som gjør dem ekstra gode og varme. Faktisk har jeg fått så mye skryt for disse at både mor og svigermor har ønsket seg slike. Så slapp av, alle får! ;)

Nålebinding 1: Lue og knestrømper

Dette settet, bestående av knestrømper og lue, er laget av islandsk Lettlopi-ull, et fantastisk ullgarn som er en drøm å nålebinde med. Resultatet ble varme og gode plagg, som i tillegg er veldig holdbare. Når de brukes, toves de, noe som gjør dem ekstra vind- og vanntette.

Lua er kantet med kaninpels. Har fått mange positive kommentarer på denne både på vikingmarkeder og ellers. Deilig, varm og nesten kløfri :)

Ikke lett å fotografere egne føtter, gitt!

Redesign

Ok, så er kanskje ikke dette helt i vikingtid/middelalderkategorien, men redesign har jeg likevel litt sansen for. Hva gjør man dersom man har en fin tunika som er for kort til å bruke alene over tights, og en håpløs gammel stroppekjole fra Vero Moda? Jo, man kombinerer dem til en flott kjole! Resultatet ser dere under :)

Siden maskinsøm er hovedpensumet i håndarbeid i 7. klasse på Steinerskolen, tenkte jeg nemlig at vi skulle jobbe litt med redesign etter jul. Det er en kreativ gjeng jenter jeg har, så det blir spennende å gi seg i kast med :)

Langbuesokk.... eller lang buesokk!

Inntil høsten i fjor hadde jeg ikke rørt strikkepinnene siden håndarbeidstimene på ungdomsskolen. Enhver steinerskolelærer med respekt for seg selv må imidlertid kunne strikke, særlig dersom de skal undervise i håndarbeid. Resultat: Jeg fikk dilla på strikking igjen, og har sakte men sikkert behersket rett, vrang og diverse mønstre.

Når man strikker mye, blir det naturlig nok en del restegarn til overs, og hva skal man så gjøre med dette? Jo, når man først driver med bueskyting og har en aldeles super langbue, hva er vel mer naturlig enn å strikke sin egen buesokk av restegarn? Som sagt, så gjort. Resultatet kan beskues på bildet under. Buesokkens totale lengde: Cirka 195 cm. Strikket med 40 masker på pinnestr. 3,5. Et fargerikt resultat, og godt og varmt for langbuen fremover!

Vikingspyd

Spydet som våpen har en sentral plass i myter og legender verden over; eksempelvis kan nevnes Odins spyd Gungner (evt. Gungnir eller Gungner), og i gresk mytologi har både krigsguden Ares og visdommens gudinne Athene spydet som sitt foretrukne våpen (deres romerske motstykker er for øvrig Mars og Minerva). Spydet kan brukes som stikkvåpen, men kan også kastes mot målet.

Som historieentusiast har spydet vært et av de våpen som har fascinert meg mest, nest etter buen. Så da jeg fant denne utrolig lekre spydspissen til salgs på nettstedet www.therionarms.com bestemte jeg meg for å prøve på å lage mitt eget spyd. 

Å finne et egnet spydskaft var den største utfordringen, og etter å ha researchet litt på ulike treslag, bestemte jeg meg for å forsøke med et skaft av rogn. Takket være en god venn, fikk jeg tak i et lekkert emne fra Tromsdalen. Han hugget et ungt rognetre til meg, og jeg tørket det i cirka en måneds tid på et tørt sted som ikke var altfor varmt (+10-12 varmegrader er passende) med barken på, slik at selve stammen ikke skulle bli for fort tørr og få sprekker. 

Etter en måned fjernet jeg barken og pusset hele skaftet jevnt og fint, før jeg tilpasset den bredeste enden til spydspissen. Resultatet kan sees på bildene under. 

Aaand... ready for action! ;)

Jeg ble godt fornøyd med resultatet :)

Spydet måtte selvsagt være med til vikingfestivalen i Djupvika i Trondheim!

Brikkeveving

Som lærer i Steinerskolen drar jeg på det såkalte Oslo-kurset på Steinerskolen i Oslo den første uka i august, hvor jeg kurses i de emnene jeg skal undervise i i det kommende skoleåret. Da jeg så at det skulle være et kurs i brikkeveving, ble jeg overlykkelig og meldte meg på øyeblikkelig, selv om det egentlig er håndarbeidspensum for 9./10. klasse (selv er jeg klasselærer for 7. klasse, og jeg har vanligvis klassen min i håndarbeid selv), fordi jeg alltid har ønsket å lære denne vevteknikken.

Brikkeveving er en gammel vevteknikk som angivelig stammer fra bronsealderen i Norden, ifølge Store Norske Leksikon sin nettside om emnet. Jeg har ei venninne som er ekspert på emnet; for å se eksempler på hva hun produserer, ligger link til bloggen hennes her.

Uansett, kursholderen var kjempeflink, og stemninga på kurset var skyhøy. Det var trist å måtte pakke sammen etter hver kursøkt, men jeg satt kursen nordover på fredag en erfaring rikere. Dette skal gjentas!

 Dette mønsteret var det første vi lærte å veve, et enkelt mønster med 7 brikker og 28 tråder. Læreren anbefalte at vi øvde oss med bomullsgarn første gangen, siden det er glatt og brikkene blir lett.

Dette båndet er vevd med 22 brikker (og 88 tråder) i tynt ullgarn. Mønsteret er i hovedsak basert på gjentakelser av vridninger forover og bakover samme antall ganger. Jeg må innrømme at jeg var rimelig imponert over meg selv; tenk at jeg på mitt andre forsøk klarte å lage et slikt vakkert mønster!

Har jeg fått dilla på brikkeveving? Ja, uten tvil! Det er morsomt og utfordrende, og resultatet blir nydelig med litt øvelse :)

For interesserte anbefaler jeg boka Festbånd med ny vri av Sigrid Brox. Den kan blant annet kjøpes her. Siden selger også utstyr til brikkeveving.