Nålebinding

Nålebinding er en gammel teknikk som vi her i Norge kjenner til fra vikingtiden, men som har røtter helt tilbake til det gamle Egypt, og ifølge Wikipedia har teknikken også vært praktisert av indianerne i Peru. Det finnes over 40 forskjellige nålebindingssting, og på Straumeyjars blogg kan du finne linker til instruksjonsvideoer i nålebinding. Ta gjerne en titt på disse og prøv deg fram!

Selv har jeg lært en type sting som kalles "finske sting", noe som gir plaggene en veldig tett og fin struktur, tettere enn strikkede plagg, men mer tidkrevende. Nålebinding er derfor en ideell teknikk å bruke til småplagg som sokker, votter, pulsvanter og luer.

NB! Som Straumeyjar-bloggen påpeker, går det ikke an å nålebinde med bomulls- eller syntetiske garntyper da du er nødt til å skjøte tråden når den du jobber med er brukt opp. Selv har jeg gode erfaringer med blandinger av ull/alpakka til votter og pulsvanter, men dette garnet blir for mykt og slites for fort dersom man bruker det til sokker, strømper e.l. Til plagg som slites mer anbefaler jeg tykkere ullgarn, for eksempel Raumagarn, eller garn av  islandsk villsau a lá Àlafosslópi eller Lettlópi.

 Knestrømper av 3-tråds brunspraglet Raumagarn, brodert med grønt ullgarn langs toppen.

Legg til bildetekst

Denne lua er også laget i Raumagarn, og fóret med kaninskinn rundt kanten. Godt og varmt på kalde vinterdager!

Disse stilige knestrømpene har jeg nålebundet av spraglet Fritidsgarn. Kanskje ikke akkurat vikingstil, men absolutt nydelige farger, og garnet var en drøm å nålebinde med!

Pilmaking: Mine erfaringer

Som tradisjonell bueskytter bruker jeg egenlagede trepiler. Det går naturligvis an å få kjøpt tradisjonelle piler også, og når man kjøper sin første tradisjonelle bue, kjøper man naturlig nok også noen piler også, så man slipper å vente på å teste ut nybuen. En viktig fordel med å lage piler selv er imidlertid at pilene blir direkte tilpasset til din bue og din dralengde, slik at du slipper å få for tunge og/eller stive piler, som fører til ekstra vekt og til at pilen ikke går i en rett linje mot blinken. Mer info om dette kan finnes på Fløya Bueskytteres blogg her: http://floyabueskyttere.wordpress.com/handtverk/lag-piler-selv/

Det er viktig å kappe til pilene til riktig lengde, dette var den enkle delen. Å tapere skaftet og lime på spissene var også bare artig.

Her sager jeg nocken på pilene mine. Slitsomt, men viktig å få gjort riktig.

I gjennomsnitt bruker jeg cirka en halvtime pr. pil, og jeg lager omtrent et dusin piler om gangen. 12 piler er dermed et skikkelig dagsverk! Men så er det også verdt resultatet, å kunne skyte med egne, hjemmelagde piler!

Sist jeg lagde piler, laget jeg to spesielle piler med Bodkin-spisser, som ble utviklet i løpet av middelalderen, spesielt utviklet for å trenge gjennom rustninger. Farlige, skarpe saker, men morsomt å være i besittelse av ...

Har forresten prøveskutt dem, og de funker supert :D

Om meg

Jeg heter Tonje Lysfjord Sommerli, og er 31 år gammel. Opprinnelig kommer jeg fra Mo i Rana, men skjebnen førte meg via Trondheim til Tromsø, hvor jeg den dag i dag bor med samboer og to skjønne pusekatter.

Mine store lidenskap her i livet er bueskyting. Fra så langt tilbake jeg kan huske, lagde jeg egne buer og piler og sprang rundt i skogen på familiens hytte i Brennesvika, Hemnes. Drømmen var å bli indianer i Det Ville Vesten eller fredløs i Sherwoodskogen når jeg ble stor. Nå skulle det vise seg at jeg i stedet endte opp som lærer, men lidenskapen for bueskyting har jeg i behold. Jeg er leder for bueskyttergruppa i Fløya, og trener både nybegynnere på kurs og mine egne skoleelever når anledningen byr seg.

Jeg driver ellers mye med håndverk, både søm, nålebinding og lærarbeid, og kommer på denne bloggen til å legge ut både bilder og beskrivelser av ting jeg arbeider med.